Sophia - Mar. 16 04: Garage, Bergen (N) 

Review
Tirsdag 17. mars var det duket for Sophias første konsert i Bergen som ikke foregikk på "that student house across the street", noe som i følge vokalist Robin Proper-Sheppard var både positivt og negativt; publikum var litt voksnere, men kanskje også litt mer livløse enn de kan være på Kvarteret like etter at studielånet har kommet. Oppmøtet var helt akseptabelt for en tirsdagskveld og et såpass lite kjent band, og at de store utageringene uteble må kanskje låtmaterialet ta noe av skylden for.

Sophia er et samlebegrep for Robin Proper-Sheppard og hans ymse musikalske følgesvenner, som etterhvert ekspanderte nok til å gi seg selv det fengende, arty navnet "the Sophia collective", et navn de etterhvert har lagt på hylla, hvor fiolinene som figurerte i bandet på slutten av nittitallet også befinner seg. Dette er helt klart en endring til det bedre, Proper-Sheppard lovte i Bergens Tidende samme dag at "vi rocker skikkelig", noe som, sin litt uheldige ordlyd i norsk språkdrakt til tross, stemte veldig godt.

Etter en myk start med et par sanger fra debutplaten Fixed Water ble det åpenbart for undertegnede, som tidligere kun har opplevd Sophia på plate, at liveversjonen av sangene ligger en del hakk over det innspilte materialet. Settet inneholdt en del nye låter, nærmere bestemt 5-6 stykker, mens resten av konserten ble dominert av den forrige studioplaten, The Infinite Circle. De nye sangene bærer bud om at Proper-Sheppard så smått er på vei ut av de litt dystrere musikalske lydbildene han har holdt på med over lengre tid, og flere av sangene vekket tankene på de monumentale uttrykkene han skapte med sitt gamle band, The God Machine. På sitt beste blir Sophia et svært suggererende indierockband med overraskende bra trøkk, som i ekstranummeret The River, som var et av konsertens absolutte høydepunkt.

Alt i alt leverte Sophia en bunnsolid konsert - den hadde rolige partier med vakre melodier og sjelelig smerte, den hadde et par vittige kommentarer omkring det å spille i Bergen, den hadde sanger som bygget seg sakte opp mot energiske energiutblåsninger, den hadde et lydhørt publikum, og et band som sparte tre av de kanskje beste sangene til ekstranumrene, slik at de forlot lokalet i sikker visshet om at de kunne spilt en time til, hvis de skulle ha ønsket det. Bra greier.
Helge Årsheim, www.groove.no